Vi hadde fått mye hjelp fra mange kanter, - ikke minst fra Riksantikvaren, Svanens Venneforening, Christiania Seilskuteklubb, Sjøfartsmuseets Venneforening, Oslo Sjømannsforening, Nanki og Sigval Bergesens Stiftelse og Oslo Havn, - for å nevne de mest sentrale. Vi hadde også inngått en "management" kontrakt med Åke Lindholm og hans firma Vega Sailing A/S. VRS-styret hadde vært i arbeid i mer enn et år, da skipet la ut på første tokt med en klasse fra Ris Skole. Båten hadde fått sine sertifikater fornyet (seilas med skoleungdom i "stor kystfart"), og vi mente vi hadde fått den nye organisasjonen på plass. Åke hadde samlet et solid, velkvalifisert, mannskap og gikk selv inn som skipper for sesongen. Teknisk og sjømannsmessig mente vi alt så bra ut. Det vi antok ville bli den største utfordringen var håndteringen av de medseilende skoleungdommer.

Etter å ha vært ute med i alt 8 klasser, hvorav ett tokt gikk over to uker, og de øvrige over 3 til 6 dager, kan vi konkludere med at det gikk bra. Det viktigste var selvsagt at vi hadde ingen uhell og ingen personskader. Til det første toktet øket vi mannskapet med to; En skipper med mye erfaring fra seilas med skoleungdom og en som er spesialist på seilas med tradisjonelt riggete fartøyer og som deltok på hele toktet og fungerte som "sailing master" for anledningen. Dette gikk svært bra, - riggen ble ordnet så den ble mest mulig praktisk og sikker. Rutiner for innkvartering, fordeling av arbeid og organiseringen av hele døgnet kom også på plass ganske raskt. Det faste mannskapet overtok så toktene i sin helhet og gjorde en flott innsats. VSR mener at sommerens tokt faktisk gikk så bra som vi kunne våge å håpe. Skuta oppførte seg eksemplarisk, - dvs den var i god stand og ga ingen negative overraskelser, - tiltross for at sesongen bød på mye dårlig vær, regn og sterk vind. Men med tett dekk, et sterkt skrog, godt mannskap og en rigg som var i orden gikk alt bra, og livet under dekk ble så komfortabelt som det kan bli i et slikt gammelt skip. Elever og lærere var gjennomgående meget fornøyde, - mange var begeistret, - og flere av skolene har allerede tegnet seg for nye klasseturer til neste år. Naturligvis har vi fått mange impulser til forbedringer av toktene. Vi bør f eks legge mer arbeid i å informere lærere og elever om toktene, hva de består i, hva som forventes, og hva de bør ha med seg, - ikke minst i form av tilleggsaktiviteter ved landligge om kvelder og når det er for dårlig vær. "Svanen" lå værfast ved flere anledninger i sommer, for det var mye ruskevær, og da er det viktig å aktivisere elevene med noe meningsfullt, og da bør det ha vært forberedt før toktet. I så måte er lærerne/lederne som er med veldig viktige, og flere av dem hadde lagt mye arbeid i dette på forhånd, - men ikke alle. Mannskapet kan gi undervisning i sjømannsskap, og gjorde det på alle toktene (som knutekurs, håndtering av lettbåten, navigasjon, livredning), men det er begrenset hvor mye det overkommer i løpet av en travel dag med mange arbeidstimer uansett. Økonomisk gikk toktene som forventet. De gir underskudd, bl a fordi vi ennå ikke har kommet opp i en tilfredsstillende utnyttelse av fartøyet i løpet av sesongen. Teoretisk sett kunne vi ha seilt nesten dobbelt så mange tokt, men vi innser at det samme mannskap ikke kan seile ukestokt med ungdom kontinuerlig i 4 måneder. Det blir altfor slitsomt. Vi må ha avløsere, men vi vil ikke ha råd til å ansette to skift for sesongen, så vi leter nå etter kvalifiserte folk som kan seile med "Svanen" i deler av sesongen. Det aller beste var om noen med riktige kvalifikasjoner kunne være med på frivillig basis. Men vi vil aldri komme i en situasjon der tokt med skoleungdom kan gi innseiling nok til å dekke de store vedlikeholds- og reparasjons- kostnadene. Disse må hovedsakelig fortsatt dekkes fra andre kilder eller utføres på dugnad. Det positive er at vi går ut av sommer- sesongen 2008 med en del penger i kassa, slik at vi kan fortsette planleggingsarbeidet. Men vi er avhengig av nye bidrag etter årsskiftet for å kunne fortsette reparasjons- og vedlikeholdsarbeidet. Det vi planlegger for neste sesong er å gå videre med skoleseilasene og i størst mulig grad fylle kalenderen med slike. Men vi ønsker å supplere med andre typer tokt med ungdom, dels for å øke kapasitets- utnyttelsen, dels for å kunne tilby tokt i egen regi til spesielt interesserte og som kanskje kan verves som frivillige mannskaper senere. For å gjøre dette trenger vi et utvidet passasjersertifikat fra Skipskontrollen. Vi trenger det også for å kunne ta tokt med våre venneforeninger, delta i skoleskipsseilaser og lignende. Vi regner med å ha det på plass i løpet av vinteren.

Mht vedlikehold, reparasjoner og fornyelser forventes det høy aktivitet også denne vinteren og våren. Den største enkeltjobben blir antakelig å gå over og fornye det elektriske anlegget ombord. Men vi bør også overhale ankerwinchen, skifte klyverbom, pusse opp under dekk, reparere oppvarmingsanlegget, fortsette tømmermannsarbeidet på rekka mv. En del av dette arbeidet skal utføres av elever fra videregående skoler i Oslo som en del av deres opplæring i praktiske fag. Hvilke ekstrakrav som vil komme i forbindelse med utvidet passasjersertifikat, vet vi ennå ikke, men pålegg bl a om en del mer sikkerhetsutstyr må vi regne med.

På noe lengre sikt bør vi foreta en større skrogreparasjon. "Svanen" er ganske kjølsprengt (ca 35 cm), - hvilket er som forventet på et treskip fra 1916, men dette lar seg rette opp. Vi er i kontakt med et dansk verft som har spesialisert seg på nettopp dette, og har fått et tilbud derfra. Verftet har rettet opp flere av Svanens danske søsterskip. I løpet av høsten vil vi derfor lage et nytt vedlikeholdsprogram med skrogopprettingen som en sentral del. Samtidig vil vi legge inn andre elementer, som skifte av skrogbolter, skifting av hudplank, driving av skroget, full overhaling av riggen og annet som Skipskontrollen etter hvert forventer skal kontrolleres og eventuelt repareres. Styret må derfor prioritere arbeidet med å finne finansiering av denne planen. Styret for VSR er meget takknemlig for at vi har hatt så mange gode hjelpere, - ikke minst Christiania Seilskuteklubb og "Svanens" Venneforening, og vi er meget glade for at vi sammen har fått "Svanen" i drift igjen. Vel 200 skoleelever har fått en første kontakt med seilas og sjømannsliv, og vi tror at også disse har fått en positiv opplevelse de vil ta med seg videre i livet. Vi regner med at sesongen 2009 vil bli enda bedre.

Thoralf Ulrik Qvale
Styreleder VSR
(Norsk Sjøfartsmuseums Veteranskibsrederi A/S)