Tidligere hadde fiske vært utført fra mindre åpne eller delvis dekkede båter, og overgangen til engelske kuttere var derfor et viktig fremskritt. Kutterne var fra rundt 1890 rimelig til salgs i England hvor overgangen til damp hadde begynt. Norske oppkjøper reiste over og kjøpte til sammen flere hundre kuttere, på denne måte kom de engelske kutterene til å spille en viktig rolle på begge sider av Nordsjøen. Langs sørlandskysten ble kutterene hovedsaklig brukt til makrell dorging, for så senere å gå inn i fraktefarten. Installasjon av motor og delvis nedrigging , samt et lite styrhus ble vanlig i takt med semi dieselens inntog. Utover 70 og et stykke inn på 80 tallet forsvant kuttene stille og rolig fra fraktefarten, for til slutt å bli helt borte. I dag eksisterer kun et fåtall i hele landet , maksimalt 8-10 stykker. Og av disse er vel ca. halvparten sjødyktige. Boy Leslie er den eneste av disse som er bevart i original engelsk utgave etter antikvariske retningslinjer. Vår kutter er restaurert tilbake til rundt 1920, og skal representere en makrelldorger langs sørlandskysten.

I Norge har vi vært ganske flinke til å bevare et bredt spekter av historiske fartøy både seil, damp og motor. En av glede med å seile disse fartøyene, er å møte likesinnede for å utveksle erfaringer og tanker omkring fartøyene. Dessverre finnes det ikke andre fartøy i Norge, som vi direkte kan sammenligne oss med. Jeg ble derfor svært glad, da jeg ble invitert over til England for å seile ombord i Lowestoft tråleren Excelsior. Excelsior er bygget i 1921, og er kun marginalt forskjellig fra Boy Leslie. Denne forskjellen ligger i at Excelsor er bygget på østkysten og er tilpasset forholdene i Nordsjøen, mens Boy Leslie er bygget på sydkysten (Brixham) og tilpasset den engelske kanal. Dette gir seg først og fremst utslag i skrogformen, Brixham båter skal gå gjennom de lange atlanterhavsdønningen som ruller innover kanalen og er derfor slankere i skroget. En Lowestoft trawler skal derimot komme seg i gjennom relativt kort bølger i Nordsjøen og er derfor noe rundere i skroget. På denne måten unngåes en "blaud" båt. Riggen er også noe større på en Brixham båt, da det generelt er mindre vind i kanalen.
Ellers er båtene svært like. Excelsior eies av en stiftelse og drives på ideelt grunnlag, "grunnleggeren" John Wylson har brukt svært mye tid på å forske på "Sailing trawlers" og kan beskrives som et levende leksikon av informasjon om "Big Smacks" som engelskmennene har som kallenavn på båttypen. Jeg fikk seile med på en dagstur og fikk inntrykk av en veldreven og svært godt restaurert skute med alt av fiskeriutstyr i orden, Excelsior kan trawler slik den gjorde i perioden 1921-35. Etter en hyggelig og lærerik helg i Lowestoft, dro jeg hjem med masser av gode ideer på hvordan vi kan gjøre Boy Leslie enda mer "riktig" i forhold til sitt opphav. Uten at dette skal gå på bekostning av den norske kulturarven i Boy Leslie, som har 70 års jubileum under norsk flagg i år.

Vårt samarbeid over Nordsjøen vil fortsette, i England er det også blitt tynt med seil trålere, å Excelsior er alene om å stille i klassen "museums kvalitet". Vi kan dra gjensidig nytte av hverandres kunnskap og håper å kunne seile sammen med Excelsior når Boy Leslie kommer på vannet igjen etter den pågående restaureringen.

Helt til slutt, Excelsior av Lowestoft hadde i periodene 1935-1972 et opphold utenfor Storbritannias grenser, dere kan vel gjette hvor hun var?


Skuteposten