F - Som lydsignal ( . . _ . ), uttales i radio som “Foxtrot”. Signalet F betyr “Jeg har havari*. Sett Dem i forbindelse med meg”

Fall - Tau eller talje* for heising av seil, rundholter*, livbåter m.v.

Fallbarm - Det hjørnet av et sneiseil* fallet* gjøres fast i

Falle av - Styre vekk fra vinden, bære av*

Fallnett - Et nett som spennes over dekket under sjøslag for å fange opp fallende gods ovenfra

Fallrep - Trappearrangement som henges ned langs skutesiden for om bord- og avstigning

Fallrepsport - “Dør” i skansekledningen* til fallrepet*

Fallvind - En vind som uventet kommer settende ned mot sjøen under spesielle forhold, f. eks i trange fjorder

Fallvinsj - Vinsj for hiving* av rær* ved setting av råseil*. Se også Brasevinsj

Faløks - Øks med bredt blad benyttet til båtbygging

Fange en ugle - Det samme som broache*

Fangline - Baugline, fortøyningstau for småbåter

Farbar - En led er farbar når det er dybde nok og forholdene ellers ligger til rette for at skip kan seile der

Farkost, fartøy - Noe man farer på sjøen med. Tilsvarende på landjorda er kjøretøy

Farvann - Havområder der fartøyer kan seile

Fasteparten - Den delen av et tau som er festet til noe eller holdes fast under arbeid med tauet. Se også Arbeidende part og Halende part

Fat - Tønne

Faut - Fordypningen mellom kordelene* i et tau

Favn - Lengdemål tilsvarende ca 1/10 kabellengde*, 1,85 m eller 6 fot*

Feie himmelen - Et probat middel til å skaffe vind i stilla er å sende dekksgutten til værs med en skrubber* for å feie himmelen

Fembøring - Den største av nordlands- og trønderbåtene*

Femskåren talje - Talje* med minst fem skiver kalles også gein*

Fender - “Puter” eller støtdempere av relativt mykt materiele til demping av slag og slitasje ved kailigge og når skip og båter ligger fortøyd ved siden av hverandre. Se også Friholt

Ferge - Fartøy spesielt beregnet på transport av passasjerer og kjøretøy

Finkenett - Bastingasje*. Et nett- og stativarrangement langs rekka for stuing* av hengekøyer* på orlogsfartøyer* og skoleskip*. Ved sjøslag tok køyene av for splinter som føk omkring

Finner - På seilskuter ble det i gamle dager ansett at finner hadde kontakt med overnaturlige krefter, de kunne trolle og var i stand til å påvirke vær og vind etter forgodtbefinnende

Fire - Gi ut på tau, slakke

Firkant - På tvers av skipet. Brase* firkant er å stille rærne tverrskips*

Fisk, mastefisk - Forsterkning av området rundt mastefoten ovenpå kjølen, en solid treklamp med spor til masten, tradisjonelt formet som en fisk som fordeler mastetrykket over et større område

Fiske ankeret - Heise den ene ankerkloa over svineryggen*

Fjære sjø - Lavvann

Flaggkaptein - Skipssjefen på det skipet som fører admiralens* flagg

Flaggskip - Det orlogsskip* som har kommanderende offiser om bord og fører hans kommandotegn (flagg) Se Admiral

Flaket - Den flattliggende delen av skutebunnen mellom kjølen* og kimingen *

Flamsk knop - Knop* formet som et åttetall. Det samme som overhendig knop

Flaskeskip, flaskeskute - Av mange betraktet som den edleste av alle frivaktarbeider*. En bitteliten modell av ei skute forarbeides slik at den kan smyges inn gjennom en flaskehals og plasseres på en sjø av kitt eller annet egnet materiale. Hemmeligheten består i at riggen kan legges ned før ferden gjennom tuten og reises etterpå.

Flau vind - Betegnelse på vindstyrke 1, se Beauforts skala og Vindstyrke

Flerskåren - En talje* eller blokk* som har mer enn én skive, f. eks. en femskåren talje* som består av én toskåren og én treskåren blokk. Vi sier at tauet skjæres inn, dvs tres, i en blokk. Se Gein

Fliseguri - Guri, tømmer. Klengenavn på tømmermannen om bord. Se også Chips

Flo - Høyvann, stigende vann, det flør

Flodbølge - Dønninglignende bølger som oppstår etter skred, jordskjelv og vulkanutbrudd. Flodbølger beveger seg over store havområder og kan forårsake store ødeleggelser

Flott - Et skip er flott når det igjen flyter etter å ha stått på grunn

Flygende - Et seil settes flygende når det ikke er hektet til et stag* eller festet til et rundholt*, men holdes i skjøtsbarm*, fallbarm* og halsbarm*

Flytedokk - Se Dokk Fløy - Vimpel eller vindfløy som viser vindretningen

Fløyknapp - Det samme som masteknappen*

Flåte -1) En flat, meget enkel farkost surret sammen av tømmerstokker, tomtønner eller andre flyteelementer. 2) En styrke bestående av flere fartøyer

Fokk - På skværrigger* underseilet* på fortoppen*, på gaffelrigget* skute stagseilet* på fokkestaget*, på skonnert* gaffelseilet på fortoppen (også kalt skonnertseil* og skonnertmast*)

Fokkemast - Den forreste masten på flermastede skuter, bortsett fra på galeas* og yawl* der den forreste kaller stormast*. Kalles også Fortopp

Folkelugar - Mannskapslugar

Folkene - Det menige mannskapet. Se Besetning

Foran masten - Å seile foran masten betyr å seile som underordnet mannskap. Uttrykket kommer av at karene opprinnelig holdt til i ruffen* under bakken*, dvs foran fokkemasten*. Etter hvert ble ruffen lagt til forre dekkshus* som står aktenom fokkemasten, eller til liverpoolbroen* , men uttrykket ble fortsatt brukt

Fordevind - Å seile med akterlig vind, dvs foran vinden. Det samme som for vinden

Fore-and-aft - Engelsk for langskips*. Brukt om seilene betyr det at de står i langskipsretningen*, som fore-and-aft schooner, en slettoppet* skonnert*, en skonnert som har sine seil i lengderetningen

Forenom tvers - Området foran en tenkt strek trukket på tvers av skipets lengderetning, dvs mindre enn 90 graders vinkel forfra

Forhale - 1) Å flytte et skip innenfor et begrenset område ved å hale det uten seil- eller maskinkraft 2) Når vinden drar seg mer forlig*

Forhude - Kle skipsbunnen ved å dekke den med metallplater i forskjellige kopperbaserte legeringer for å hindre groing og angrep av pelemark*. Det samme som forkobre*

Forhyre - Ansette og inngå kontrakt med et mannskap for en reise eller et tidsrom

Forhånd - Å stå først i rekken ved haling i tau, forbeholdt de mest erfarne og dyktige

Forkastell - Oppbygning forut til bruk som kampplattform. Utviklet seg til våre dager bakk*. På engelsk heter bakk fremdeles forecastle

Forkobre - Det samme som å forhude*, å dekke skutebunnen i større eller mindre grad med plater av en eller annen kobberlegering

Forlastig - Å stikke dypere forut enn akterut, fortung, negativ styrlastighet*

Forlig - Når noe kommer forfra

Forlis - Totalhavari til sjøs

Formiddagsvakta - Vakta fra kl. 08.00-12.00. Se også Vakt

For ordre - Å anløpe en havn for ordre er for der å få beskjed om den videre seilas

Forpiggen - Det forreste rommet i skroget*, avdelt fra resten av skroget med et kollisjonsskott*

Forre stengestagseil, forsteng - Stagseil* festet til forre stengestag*

Forseil - Stagseilene foran fortoppen*, hektet på forstagene*

Forseile - Å forflytte et skip under seil en kort distanse eller innenfor et begrenset område, jfr. forhale*

Forsere seil - Sette så mange seil som det er mulighet for. Se også Prange seil

Forskip - Den forreste delen av skipet

Forskott - Plassen helt forut i småbåter. Det samme som framskott

Forskyve seg - Når lasten på grunn av sjøens bevegelser eller krengning på grunn av vindpresset i riggen blir kastet over på den ene siden

Forstag - Stagene som går fra fortoppen* og forover

Forstevn - Konstruksjon av tømmer eller jern/stålplater, der bordganger* og plater* er festet, og som er forent med kjølen*. Danner den forreste skarpe delen av et skrog,

For takkel og tau - Å seile for takkel og tau er å gå bare for vindpresset i riggen uten å ha seil satt

Fortoning - Se Landtoning

Fortopp - Det samme som fokkemast*

Fortømre - Å sette i stand skipets tømmerkonstruksjoner

Fortøye - Gjøre skipet fast til land, et annet skip eller annet med dertil egnet fortøyningsgods

Fortøyningsgods - Solid tauverk, vaier, kabel, trosse beregnet til fortøyning

Fortøyningstrosse - Grovt tauverk til fortøyning. Se Trosse

Forut - Skipets forreste del eller noe som er foran skipet

For vinden - Med vinden, det samme som fordevind

Fot - Lengdemål hyppig benyttet til skipsmåling og dimensjoner til sjøs. 1 engelsk fot tilsvarer 30,48 cm, 1 norsk fot 31,5 cm

Fotbolt - Forsterkning av et seil langs underliket*. Se Bolt

Fotmerker - Se Amningsmerke, - tall. Tall slått inn i eller påmalt for- og akterskipet med angivelse av dypgående* i fot

Fotpert - Vaier* spent under et rundholt* til å stå på under arbeid i riggen

Framskott - Forreste plass i en båt*. Det samme som forskott*

Freak wave - (Eng.) Uventet bølge av store dimensjoner. Se også Monsterbølge, Tsunami og White squall.

Fregatt - Orlogsskip* med tre fullriggede* master med fra 24 til drøye 40 kanoner. Mindre og mer hurtigseilende enn et linjeskip*

Fregattrigget, fregattskip - Skute rigget som en fregatt*, dvs med tre fullriggede* master, altså fullrigger*. Se også Blackwallfregatt

Fribord - Skutesiden mellom vannlinjen* og dekkshøyden

Friholt - Fender* i form av en tømmerstokk som henges ned langs skutesiden. Må ikke forveksles med ballastbommer*

Frivakt - 1) Fritiden om bord 2) Den mannskapsstyrken som ikke har vakt* Frivaktarbeid - Hobbyarbeid utført på frivakta. Se Flaskeskute, Pinneramme, Pynteknop

Frivaktvise - Sang og musikk som blir brukt på frivakta* til underholdning og vederkvegelse. Se også Shanti

Fullbefaren - Se Matros, A.B.

Fullrigger - Skute med minst tre master, alle skværriggede*. Det samme som fregattskip*. Den største, og eneste femmasteren, var den tyske "Preussen" (1902) på 5081 brt.*, 8000 dwt*. Fullriggeren regnes som den edleste av alle skuter. På engelsk betyr Ship rett og slett fullrigger.

Fullstendighetsgrad - Se Blokkoeffisient

Fullt - Et seil er fullt når vinden blåser på aktersiden og fyller det

Furu - Brukes til dekksplanker, knær*, spanter*, master* og rundholter*. Brukes nå ofte istedenfor eik*, særlig til bordkledning utenbords

Fyr - Tårn eller mindre anlegg utstyrt med sterkt lys til veiledning for seilasen om natten. Kan også utstyres med horn (tyfon)

Fyrskip - Et skip utrustet som et fyr, ligger oppankret ved grunner

Færing - Firåring, en spissgattet* seil- og robåt som ros med fire årer

Føring - Et mindre kvantum last kapteinen eller andre kan ta med fraktfritt

Føringsfartøy - Mindre fraktefartøy

Førlig - Kraftig

Førlighet - Et taus eller rundholts* dimensjon målt i omkrets

Førsteløytnant - Premierløytnant* , nestkommanderende på orlogsskip*

Førstestyrmann - Nestkommanderende på handelsskuter før overstyrmannsstillingen ble innført

Førstevakta - Vakta fra kl. 20.00 til 24.00. Se også Vakt