K - Som lydsignal ( _ . _ ), uttales i radio som “Kilo”. Signalet K betyr “Jeg ønsker å opprette forbindelse med Dem”

Kabel - Grovt tau slått* av tre trosser*. Se Kabelslått

Kabelar - Stoppanordning med knaster på et spill* som gjør at tau eller kjetting ikke løper ukontrollert ut

Kabelgarn - Garn* av oppslått tauverk

Kabelgatt - Oppbevaringsrom for tauverket om bord

Kabellengde - 1/10 nautisk mil*, 185 meter

Kabelslått - Tau som er slått* av tre kordeler til trosser* som igjen er slått av tre dukter*

Kabyss - Bysse*, kjøkkenet om bord

Kadrejerbåt - Dansk betegnelse på mindre båt for handel med og transport av forsyninger ut til skip på reden, spesielt i Øresund. Se også Bombåt

Kahytt - Losji og oppholdsrom for skipper og styrmann på mindre skuter og for skipperen alene på større skuter. Mannskapet holder til lugar* eller ruff*

Kaie rærne - Å skråstille rærne* i vertikalplanet ved hjelp av topplentene*. Operasjonen blir foretatt for at ikke rærne skal være i veien under lasting* og lossing* ved kai eller andre steder med snau plass

Kalfatre - Drive* og nate* skroget* utenbords

Kaltoppen - Den øverste bare delen av masten* eller stangen* mellom øverste gods* og masteknappen*. Se også Kollet/kullet

Kalv - Tauverk som danner kjernen som kordelene* slås* om i en større trosse*

Kamel - En innretning til å heve skip i vannet med for å redusere dets dypgående, f. eks. for å få det av grunn. Én form for kamel er tanker som fylles med vann, senkes under skipet og pumpes lens slik at det løftes. En annen er å fortøye tunglastede lektere* på sidene av skuta slik at hun løftes når lekterne losses*

Kampeshtre - Fargetre fra det karibiske området, også kalt logwood*. En verdifull seilskutelast, men også problematisk fordi røtter og greiner yrte av skorpioner, slanger og andre uhumskheter

Kanalen - Den engelske kanal

Kanonbåt - Fellesbetegnelse for små armerte* krigsskip

Kanonér - Kanonskytter

Kanonport - Oppsvingbar port* i skansekledning* og skuteside* for utkjøring og avfyring av kanoner

Kantre, kantring - Snu, vending. Se Kapseise, Strømkantring og Vindkantring

Kaper - Legalisert sjørøver som i krigstid utrustes og finansieres av privatpersoner eller selskaper for å oppbringe* fiendtlige eller nøytrale skip som fører kontrabande* eller last som fraktes til eller tilhører fienden. Må ha gyldig kaperbrev*

Kaperbrev - Et bevis utstedt av en regjering på at en person/et rederi har lov til å drive kapervirksomhet

Kaplak - Kapteinens andel av fraktinntektene

Kapok - Lange bløte hår fra frukten på bomullstreet som blir brukt til stopping av redningsvester, puter m.m.

Kappdue - Cape Pigeon*. Tilhører samme orden som albatross*. Blir ca 35 cm lang og minner om en due av utseende. Den holder til i alle sydlige hav så langt nord som 15 grader S

Kappe - 1) En avrundet hette, tak eller lokk over en nedgang 2) Å hugge over

Kappen - Den konkave rundingen i et seils underlik*. Se også Gilling

Kapp det gode håp - Den sørligste odden på Afrikas fastland

Kapp Horn, Cape Horn, Hornet - Det sørligste forberget på det søramerikanske kontinentet. Ligger på en øy på 56 grader S. Oppdaget av europeere i 1624 og oppkalt etter den hollandske byen Hoorn fordi det var hollendere som først utforsket området. En runding av Kapp Horn vestover kan først betraktes som gjennomført etter å ha passert 50 grader S både på Atlanterhavssiden og Stillehavs-siden. De fremherskende vinder er vestastormer som når som helst kan feie en skute tilbake før hun har fullført rundingen

Kapp Horner - Opprinnelig en betegnelse på de amerikanske skutene som seilte på California etter gullfunnet i 1848. Betegnelsen blir også brukt om mannskapet. Senere er begrepet utvidet til å omfatte alle som passerer Hornet i en handelsskute under seil. Se A.I.C.H.

Kapp Horn-rasen - The Cape Horn Breed. Seilskutesjøfolk som har fart rundt Kapp Horn

Kapre - Å erobre et skip under kapervirksomhet. Se Kaper

Kapseise - 1) Velte over på siden, kullseile* 2) Endevende, f.eks en taukveil

Kaptein - Alminnelig betegnelse på skipets fører. Har ansvaret for fartøyet, besetningen og lasten

Karantene - Forbud mot samkvem med land for et skip som kommer fra steder med smittsomme sykdommer

Karanteneflagg - Flagg som føres av skip under karantene*

Kardesk - Kanonprosjektil som inneholder flere kuler, beregnet til bruk på nært hold. Hadde ødeleggende virkning på mennesker og rigg*. Se også Skrå

Kardinalstreker - Kompassets hovedretninger - nord, sør, øst og vest. Se Kompassrose

Karm - Ramme, oppbygning rundt en luke* eller port*

Karronade - En kortløpet kanon av grovt kaliber for kamp på forholdsvis nært hold. Navnet kommer av at typen først ble produsert i den skotske byen Carron

Kartrom - Bestikklugar*

Kasteblokk - Blokk* som er åpen eller kan åpnes slik at en line kan legges over skiven uten at den trenger å skjæres inn*

Kasteline - Smekker line med en tyngde i tampen som kastes til kai eller skip for overføring av fortøyningsgods, sleper osv

Kastell - Oppbygninger for og akter som opprinnelig var kampplattformer, for- og akterkastell. De gikk etter hvert over til å bli nåværende bakk* (eng. Forecastle) og poop*

Kastepøs - En seildukspøs beregnet på å hives overbord for å hente sjøvann. Spyling* av dekk m.v. ble foretatt med vanlige eiketrespøser og skrubbere. I dag brukes det pumper og slanger samt skrubbere

Kaste på - Legge seg på været, se Dreie bi, Ligge bi, Underdreid

Kaste til - Belegge* et tau rundt noe

Kastevind - Vind som kommer ujevnt, i kast

Katt, den nihalede - Avstrafningsredskap, pisk med ni stjerter med knoper i tuppen

Katten - Gein* mellom en svær blokk*, kattblokken, og skivene i kranbjelken* for løfting av anker opp under kranbjelken. Operasjonen kalles å katte ankeret

Katterygg - Se Kjølsprengning

Kattespor - Et spor i kjølen* som danner leie for mastefoten

Kaupskip - Betegnelse på vikingtidens handelsskip, se også Knarr

Kavle, garnkavle* - Flyteemne av glass, kork e.l. for fiskegarn

Keel - (Eng.) Vekt tilsvarende 21,2 tonn kull

Keip, kjeip - Åregang av krumvokst tre med ett horn brukt i tradisjonelle båter. Brukes i forbindelse med hamleband*

Ketch - Eng. for galeas*, ordet brukes gjerne om bermudariggete* lystfartøyer

Kiming - 1) Den utvendige avrundete overgangen av skroget mellom bunnen og skutesiden 2) Synskretsen eller horisonten til havs

Kink - Knekk i tauverk og vaier

Kistefornøyelse -Ta opp og lufte og inspisere innholdet av skipskista

Kisteklær - Klær som oppbevares i skipskista* under opphold i sjøen for bruk på land. Se Landgangsklær

Kjekke - Fire* sakte med tørn* om en pullert*

Kjeks - Liten nordlandsk robåt, liten færing*

Kjelltørn - Første del av ettermiddagsvakten* fra kl. 12 - 16. Se også Vakt

Kjeppkina - En noe nedlatende betegnelse på de skogrike områdene i Bottenviken hvor norske skuter har hentet mang en god last. Se også Plankekina og Onkerbark, dessuten Middelhavsfarer

Kjerringhull - Det samme som bjønnehull*

Kjetting - Erstattet etter hvert tauverk der det er store påkjenninger, som til ankerkjetting og borgen*. Smekrere kjetting brukes også til deler av skjøte* og fall*. Kjetting leveres i lås* à 15 favner*, dvs 27,5 meter

Kjettingkasse - Stueplass forut for ankerkjettingene

Kjettingstopper - Anordning som brukes til å stoppe ankerkjettingen* når det stikkes ut* på den etter at ankeret er falt. Se også Kabelar

Kjøl - Ryggraden i skroget. Konstruksjonen nederst i skipet som danner feste for kjølbordene, spantene* og for- og akterstevn*

Kjølbord, kjølgang - Den bordgangen som er festet til kjølen*. Se også Sponing

Kjølhale - 1) Hale skipet over på siden for å komme til under ved reparasjoner og vedlikehold. Spesielle anlegg for dette er bradbenker*. Anleggene hadde det nødvendige utstyret for dette arbeidet, men kjølhaling kan også foretas på et sted med passende naturgitte forhold 2) Straffemetode som går ut på å hale synderen under skutebunnen fra den ene siden til den andre

Kjølhalingsplass - Se Bradbenk

Kjølsprengning - Et fenomen som plager eldre treskuter er at de blir signe i skroget. For og akterskipet som er skarpe i fasongen og har mindre bæreevne enn det fyldigere midtpartiet, vil sige. Skuta vil dermed “skyte rygg” og få katterygg*. Dette vil i særlig grad plage skuter som ikke lenger fører last fordi midtpartiet vil bli enda lettere i forhold til forskipet med anker og kjetting og akterskipet, som kanskje i tillegg har maskin

Kjølsvin - Tømmer som legges ovenpå kjølen* og bunnstokkene* som forsterkning

Kjølvann - Den stripen som dannes i vannet etter et skip i fart

Klabautermann - (Tys.) Ifølge tysk tradisjon en skipsnisse som opptrer i skip som har uhyggelige hendelser i vente. Skikkelsen er brukt av forfatteren Aksel Sandemose i romanen Klabautermannen

Klamp - Trekloss med to horn til fastsetting av tau. Se Kryssholt

Klapphammer - Det samme som drivhammer*

Klare brasene - Kveile opp brasene* på dekk før stagvending*. Ved vending skal brasene løpe fritt uten hindringer, og det er svært viktig at de blir perfekt klargjort før manøvren iverksettes. I overført betydning brukes uttrykket for å ordne opp i noe

Klarere - Ordne et skips forhold til tollvesen og andre myndigheter ved ankomst og avreise

Klart skip - Gjøre klart skip er å gjøre skipet kampklart

Klasse, klassifisering - Et skip blir bygget etter kvalitetskrav fastsatt av klassifiseringsselskaper, f. eks. Lloyd´s* og Det norske veritas. Klassifiseringen gjelder for et visst tidsrom, og når tiden, klassen, er utløpt, må skipet opp for godkjenning på nytt, reklassifisering. Da gjelder det å være så godt vedlikeholdt at klassen holdes

Klavert - Dialektuttrykk for kravellbygget*, slettbygget*. Se også Spikret

Kle - Legge tau, line* eller garn* rundt noe for å hindre skamfiling*. Vant* kles for å gi bedre feste for vevlingene*. Kledningsprosessen består av vorming*, smerting* og kledning

Kledning - 1) Resultat av ovenstående 2) Noe som er dekket med bord eller plater, som en skipsside: Bordkledning og platekledning

Klekølle - Kølle som er hul på den ene siden. Brukes til kledning* av tau. Se Kylle

Kleppert - Hollandsk for rask hest. Muligens opprinnelse til ordene clipper* og kløpper

Klinkbygging - Byggemetode for mindre fartøyer. Bordgangene blir lagt over hverandre og klinket sammen med søm* og roe* av jern eller kopper, eller festet med trenagler. Metoden avløste den opprinnelige der bordene ble sydd sammen med vidjer, sener eller lærreimer, derav navnet søm for spiker. Se også Slettbygging

Klipper - Se Clipper

Klokke - Se Skipsklokke og Kronometer

Klo - Innerste del av gaffel* og bom*. Formet slik at den griper rundt masten og kan heises og låres med klofallet*

Klokkebøye - En bøye forsynt med en klokke som klinger ved bevegelsene i sjøen

Kloss, på kloss hold - Helt tett inntil

Klosshale - Hale rærne* så meget langskips* som mulig, “på veggen”*, for å kunne seile så høyt opp i vinden, bidevind*, som mulig

Klossreve - Stikke inn* så mange rev* i et seil som mulig, minske seilarealet så mye som mulig

Kluter - Seil. Alle kluter = For fulle seil

Klyss - Åpning, hull i skutesiden for gjennomføring tau, vaier, kjetting m.v.

Klysspropp - En trepropp som slås inn i et klyss for å hindre vanninntrengning

Klyver - Et av forstagseilene*. Skværriggere* har vanligvis to klyvere, indre og ytre, som er stagseil nr. to og tre innefra

Klyverbom - Rundholt* til forlengelse av baugsprydet* for bedre spredning av forstagene*. Monteres ovenpå baugsprydet. Da det ble vanlig med stålskuter på 1880-tallet ble det mulig å bygge de to rundholtene* i ett stykke også på store skuter, pålespryd*. Stives opp med klyverbombarduner sideveis og vaterstag* vertikalt

Klø masten - Et utmerket virkemiddel for å skaffe vind

Klør - Rev i en råseilers* seil

Klåder - En rund kaus*, ring med spor for tau og vaier*

Knagg - Håndtak på et skipsratt

Knall - Hard skipskavring, skonrok, bakt av rugmel

Knappen - Kula på toppen av masten. Er utstyrt med skivgatt* for iskjæring* av flaggline

Knarr - Vikingtidens handelsskip, kaupskip, fyldigere i fasongen og med større bæreevne enn langskip*. En seilbåttype har også fått dette navnet

Kne - Krumt, vinkelformet trestykke i et skipsskrog til forbinding av bjelker som spanter* og dekksbjelker*. Se også Krumholt

Knekkstagseil - Stagseil på stagene* mellom mastene på skonnert*. Det samme som mellomstagseil*

KNM - Kongelig Norsk Marine, betegnelse for norske marinefartøyer

Knockabout schooner - (Eng.) Det samme som bankskonnert*

Knokefut, knokeveier - Kokken

Knop - 1) Knute 2) Fartsenhet. 1 knops fart er det samme som 1 nautisk mil* i timen, dvs 1852 m/t. Se Logg

Kobrygge - Dekket mellom stor- og fokkemast, brukes også om gangbro over dekk. Se også Stormbro

Koff - Hollandsk skutetype. Gaffelrigget*. Bred og flatbunnet, utstyrt med sidesverd*

Koffardi - Handels-, i motsetning til orlogs-*

Kofferdam - Flyttbart “basseng” med vanntette vegger som bygges opp rundt et begrenset område, f. eks. i en havn. Vannet pumpes ut slik at det blir mulig å utføre arbeider som mudring, vedlikehold m.v.

Koffernagle, kofilnagle - Solid “pinne” av jern eller hardt treverk plassert i hull i naglebenker* og skostaller* for belegging* av løpende gods*

Kokk - En viktig men i seilskutetiden lite ansett person om bord. Meget sjelden var vedkommende fagutdannet, man valgte gjerne en som ikke kunne brukes til annet. Dette, sammen med snau og dårlig proviantering, kunne ikke resultere i annet enn utilfredsstillende forhold i matveien om bord og misnøye med kokken

Kokksmat - Kokkens medhjelper om bord

Kokostau - Det samme som Gresstau

Kollet, kullet - Egentlig, bar, skallet, hornløs. Brukes om mast som er kort over godset*. Se også Kaltopp

Kollisjonsskott - Solid, vanntett skott* mellom forpigg* og lasterom*

Kommandobro - Bro eller dekk som går fra ene rekka til den andre hvor vakthavende offiser oppholder seg under seilasen. På seilskuter er dette akterdekket (poopdekk*, halvdekk*, kvarterdekk*) eller liverpoolbro*

Kommandør - Sjefen for en mindre eskadre*

Kommandørkaptein - Offisersgrad i marinen

Kommerselest - Eldre måleenhet for lastemengde, tilsvarer 2,08 netto registertonn. I vekt tilsvarende 2.955 kg

Kom opp! - Ordre for “slipp øyeblikkelig!” ved haling i tau

Kompaniflagg - Rederiets flagg, føres i stortoppen*

Kompass - Magnetisk veiviser. Det første kompasset slik vi kjenner det i dag ble laget omkring år 1300, men allerede før vår tidsregning brukte kineserne magnetstaver montert på treplater. Disse ble lagt i vann slik at de stilte seg inn fritt. Som regel ble det tatt utgangspunkt i sydretningen. De gamle nordmennene brukte magnetstein, leidarsteinen, i forbindelse med reiser over havet. I dag brukes mest gyrokompass*, samt helt moderne navigasjonsmidler, men enkelte seilskuter har fremdeles magnetkompass ved styreposisjonen

Kompasshus - Tre- eller metallkasse hvor styrekompasset er anbrakt. Se også Natthus

Kompassrose - Kompasskiva. Kompasset ble fra gammel av delt inn i 32 streker*.

Kardinalstrekene* er nord-syd og øst-vest. Senere ble det vanlig å dele kompasset inn i 360 grader, og hver strek er på 11,25 grader. Tradisjonelle kompassroser viser både streker og grader.

Komposittbygget - Sammensatt byggemetode for skipsskrog. I en overgangsperiode mellom tre- og jernskuter ble det bygget skuter med trekledning på jernspanter og -dekksbjelker

Kongens kvarter - (Orl.) Styrbords vakt*, se også Dronningens kvarter

Konnossement - Dokumenter som omhandler lasten skipet fører

Kontrabande - Ulovlig last i krigstid. Se Kaper

Kontrabras - På store skuter er det dobbelt sett med braser*, de som viser* forover kalles kontrabraser

Kontrari - Imot. Kontrari vind er motvind, ugunstig bør*

Kontreadmiral - Fører den akterste eskadren*. Se Admiral

Konvoi - En samling handels- eller forsyningsskip som seiler sammen, helst under beskyttelse av krigsskip

Kordel - En av taugangene i et tau, se Dukt

Korsar - Sjørøver Kortspleis - Skjøt på to tau som ikke skal gjennom en blokk*. Se også Langspleis

Korvett - En klasse orlogsfartøy*. I seilskutetiden en éndekket* slettdekker* med én rad kanoner. Rigget som fregatt* men mindre

Kost - Eldre betegnelse på stake, sjømerke. Opprinnelig var det koster anbrakt på stakene

Kosterbåt - Båt fra Kosterøyene i Bohuslän i Sverige. Klinkbygget* og spissgattet* skøyte og snekke. Kjent for sjødyktighet og gode seilegenskaper. Nær slektning av hvalerbåten*

Koøye - Rundt vindu i skip, ventil*

Krabber - Underlag, fundament for båter*

Krage - Seilduk som er fasongsydd og anbrakt rundt master og pumper der de går gjennom dekk for å hindre vanninntrengning

Kraken - Nordisk sjøuhyre

Kranbjelker - Svære bjelker forsynt med skivgatt* som stikker ut på hver side av bakken* helt forut. Tjener som kran for innhiving og katting* av ankere*

Krappslått - Et tau er krappslått når det er for hardt slått*. Det blir stivt og vanskelig å behandle og slår lett krøll på seg

Kravellbygget, klavert* - Se Slettbygging

Krenge - 1) Ligge over på siden 2) Smyge en bukt*, løkke av tau, over noe

Krigen - Et svært innvendig krumholt* som forbinder forstevnen* med kjølen*

Krigsskip - Spesialskip som tilhører marinen. Se Orlogsskip og Manovar

Kristi matrosdag - Den ukedagen da folkene fikk delt ut sin rasjon av godsaker som sukker og smør. Rasjonene var ment å vare til neste utdeling

Kronetakling - En takling* uten garn*. Kordelene* slås opp og spleises* tilbake i tampen* for å danne en “krone” som ikke går opp

Kronometer - Skipsur for navigasjonsformål. Må gå ytterst nøyaktig. De første brukbare kronometrene ble konstruert av snekkeren John Harrison fra Yorkshire, England, og ble tatt i bruk på 1770-tallet. De er oppbevart i National Maritime Museum i Greenwich, London, og går fremdeles

Krumholt - 1) Krumvokst tømmer som brukes til konstruksjonsdetaljer i skipsskrog. Se Kne 2) Skjulte kriker og kroker under dekk

Krumholtgast - Unnalurer, den som gjemmer seg bort i et krumholt

Krumtømmer - Krumvokst eller tilhugget tømmer, bjelke. Se også Krumholt

Kruttmagasin - Spesialinnredet rom under dekk der kruttet oppbevares. Før elektrisitetens tidsalder ble rommet opplyst av lys utenfra gjennom et lite vindu i døra

Krysse, kryssing - Å arbeide seg opp i vinden ved bidevindsseilas* for skiftende halser*

Krysse linjen - Passere Ekvator*, se Linjedåp

Krysser - 1) En klasse krigsfartøy 2) Fiskebåttype med rett, noe utfallende forstevn, spissgattet*. Hekken* bygget fyldig i vannlinjen* for å gi god bæreevne ved motordrift

Krysserhekk - Se foregående ord. Også betegnet som panserhekk*

Kryssfartøy - Tollbåt, gjerne skøyte eller jakt, som lå på vakt (“krysset”) ved kysten før det nåværende tollsystemet ble utbygget

Kryssholt - Svær treklamp med to "horn" for belegging* av tauverk

Kryssmast - Tredje skværriggede* mast på tre- og firemastete og fjerde mast på femmastede skværriggere. Tredje mast på skonnerter* og skonnertskip* med fire og flere master

Krysstokt - Tokt til sjøs uten forhåndsbestemt anløpssted. Brukes om marinefartøyer

Krysstopp - Det samme som kryssmast

Krøppelspill - Hånddrevet spill* med sveiv, helst på mindre fartøyer, fortrinnsvis for lasting* og lossing*

Kuling - Liten, stiv og sterk. Betegnelse på vindstyrke* 6, 7 og 8 på Beauforts skala*

Kullseile - Velte rundt under seilas, seile om kull. Se Kapseise

Kunters - Kiler til å feste fat, tønner, med

Kurs - Den retning man seiler. Oppgis i grader etter kompasset

Kutter - Lite gaffelrigget* fartøy, enmastet med stang*. Rett forstevn og sterkt utfallende hekk. Også velkjent fiskebåttype, særlig i bruk i Nord-Norge. Se også Engelskkutter

Kuvende - Se Halse rundt

Kvadrant - Instrument for måling av vinkler, særlig himmellegemers høyde* over horisonten*

Kvarterdekk - Orlogs* for halvdekk*, poopdekk*

Kvartermester - Betegnelsen og stillingen har skiftet mening i årenes løp, som så meget annet til sjøs. Til sjøs tidligere navn på underbåtsmannen*, senere den som kommanderer et fartøy eller skipsbåt*. På passasjerskip og skoleskip* går de gjerne vakt ved fallrepet når fartøyet ligger i havn og hjelper styrmennene* med vakttjenesten. Under gange er de faste rormenn

Kvartmil - Se Nautisk mil og Sjømil

Kveil - En rull med tauverk

Kveile opp - Ordne tauverk i en kveil

Kverken - Gaffelseilets* øverste hjørne mot masten

Kvittere - Å kvittere en los eller slepebåt vil si å undertegne de nødvendige papirene for utført oppdrag, og deretter fortsette seilasen ved egen hjelp

Kylle, kølle - Se Drivhammer, Klapphammer

Kylle og tenn - Redskaper for kledning* av tau. Se Vorming og Smerting

Kystfarer, kystfartøy - Fartøy som hovedsakelig er bygget for og holder seg i seilas langs kysten

Køy, køye - Seng om bord. Mannskapets køyer er i ruffen*. De er tradisjonelt plassert to i høyden langs skottene og skutesidene, og har et forheng som gir et minimum av privatliv, gjerne kalt “rugekasse”. Det er de erfarne folkenes privilegium å få overkøye og langskipskøye for å unngå svalkevann på dørken og ubehagelige sideveis bevegelser. Se Hengekøye

Køysekk - Sekk med halm som tjener som madrass. Se Eselmaten