L - Som lydsignal ( . _ . . ), uttales i radio som “Lima”. Signalet L betyr “Stopp fartøyet øyeblikkelig”

La falle! - Ordre til å la noe falle, som anker og seil

Lag - Alle kanoner på én side, se Glatte lag

Landemerke - Et iøynefallende sted på land, som hus, landformasjon, fyrlykt osv som kan brukes til å ta peiling* fra et skip. Se Méd

Landgang - “Bro” med rekkverk og sikkerhetsnett som brukes ved om bord- og i landstigning fra et skip. Se Gangplanke, Gangvei

Landgangsklær - Finstasen, se Kisteklær

Landkjenning - Å få land i sikte

Landkrabbe - Person uten særlige kunnskaper om eller erfaring med sjø og skuter

Landlov - Tillatelse til å gå i land

Landtau - Fortøyningstau som går inn til land

Landtoning, fortoning - Avbildning av landet slik det ser ut fra havet for gjenkjennelse av kysten

Landvind - Vind som går fra land ut mot havet, fralandsvind

Langesunds våpen - Lensepumpe. Se Det norske våpen

Langhals - Bløtdyr som setter seg fast på skipsbunnen etter lang tid i sjøen uten behandling med grohindrende midler

Langsaling - Se Saling

Langsdekks - Langs med dekket, i dekkets lengderetning

Langskip - Vikingtidens krigsskip, langt, smalt og hurtigseilende, dessuten lettrodd

Langskips - I skipets lengderetning

Langspleis - Sammenføyning av to tau med en spleis* som kan passere gjennom en blokk*

Lanterner - I seilskutetiden var det lenge så som så med lanterneføring og regler for dette. Ofte ble det ansett å være godt nok når lys ble vist når det var andre skip i nærheten. Mot slutten av 1800-tallet kom det bestemmelser om lanterneføring etter mørkets frembrudd og i usiktbart vær. Seilskuter var uten elektrisitet langt inn på 1900-tallet, og det ble brukt parafin- og oljelanterner på både seil- og dampskip. Seilskuter skal føre grønn styrbordslanterne, rød babordslanterne og hvit akterlanterne, men ikke topplanterne om hun bare går for seil

Lappsalving - Innsmøring av riggen med tjæreblanding ved hjelp av tøyfiller

Lask - Reparasjon av brukne eller sprukne rundholter* ved spjelking med spirer*, lister og surringer

Laste - Ta inn last

Lastelinje - Malt linje på skutesiden som angir skipets vannlinje ved en viss mengde last. Se Plimsollmerke

Lastemerke - Se Plimsollmerke

Latinerrigg, -seil - Rigg med trekantet seil på lang, skråttstilt rå* montert langskips*. Forløper for gaffel*- og råseilriggen* slik vi kjenner dem i dag

Latmannsstag, lazyjacks - Bomdirk*liner til å samle opp lårede* gaffelseil*, vanlig på de store amerikanske slettopperne*

Lavere - Krysse* eller holde det gående for små seil*

Lavett - Underlag for kanon, det samme som affutasje og rappert

Le - Den siden som vender bort fra vinden

Lebord - Sidesverd*

Led, lei - Innseilingsfarvann

Leddik - Lite rom i skipskista

Legerval - Være på en legerval betyr å ligge med land i le*

Legge opp - 1) Gå ut av tjeneste (om skip), gå i opplag 2) Bli arbeidsufør på grunn av sykdom

Legge seg - Om vinden når den stilner av

Legjerrig - Å ha en tendens til å ville avvike ned i le*, falle av. Se Avfeldig

Leider - 1) Stige, trapp om bord 2) Et stag* som fører stagseil, løpestag*

Lekk, lekkasje - Utett, utetthet som fører til vanninntrengning

Lekter 1) Fartøy uten eget framdriftsmaskineri for føring og oppbevaring av last. Kan være spesialbygget eller et avrigget skrog hvor undermastene* kan stå igjen som kranstammer 2) Seil- og motordrevne lektere av forskjellige typer med stor lastekapasitet, fortrinnsvis for trafikk på elver, kanaler og innaskjærs

Leland - Det landet som vinden blåser mot sett fra skipet, kyst som har pålandsvind. Se Legerval

Lemmergatt - Dreneringshull i bunnstokkene* for at slagvann* skal kunne renne fritt til lensepumpene*. Se også Sandbord

Lengde, -grad - Jordkloden er delt inn i et tenkt rutesystem der linjene er oppdelt i grader, minutter og sekunder. Gradene som går øst- og vestover* fra pol til pol kalles lengdegrader*, meridianer. Kloden rundt er det 360 grader oppdelt i 180 grader østlig og 180 grader vestlig lengde. Utgangspunktet, nullmeridianen, er observatoriet i Greenwich, London, se Meridian. Nord- og sørover fra et midtpunkt, Ekvator*, til hver av Polene er det 90 grader, breddegradene*. Vi snakker dermed om nordlig og sørlig bredde.Ved å finne krysningspunktene mellom lengde- og breddegradene gjennom observasjoner, kan man finne ut hvor man er

Lenge - Lang stropp av tauverk, kjetting* eller vaier* til hiving* av tunge ting

Lens - Seilas med vinden fra en sektor fra fire streker* aktenfor tvers* til rett aktenfra

Lense - 1) Øse, tømme for vann 2) Å seile med vinden inn som beskrevet ovenfor

Lensebardun - En bardun* med sterk visning* akterover til støtte for riggen ved seilas for akterlig vind

Lenseport, svalkelem - Porter* i skansekledningen*, hengslet slik at overvann* kan renne ut

Lensepumpe - Pumpe spesielt beregnet på lensing av skip. Både hånddrevet og mekanisk drevet, se Det norske våpen, Langesunds våpen

Leseil - Ekstraseil som rigges ut på leseilspirer* fra rærne* for å øke seilarealet ved svak vind.

Lest - Eldre mål for lastekapasitet og -mengde som i århundrenes løp har variert med typen av last. Se Kommerselest

Lett - Se Lette anker

Lettbåt - Betegnelse på småbåt tilhørende større fartøyer som fiskebåt og frakteskute

Lette, lette anker - Heise ankeret klar av bunnen. Ankeret er lett når det er klar av bunnen

Lettmatros - Halvbefaren sjømann, trinnet under matros* og over jungmann*

Levang - Det samme som løygang*

Leve - Å blafre, om seil

Lik - Forsterkning av kanten av et seil gjennom å sy inn tau eller vaier*. Gis navn etter plasseringen (Overlik*, underlik*, sidelik* osv)

Like, liking - Sy lik* inn i seil

Likhanske - Seilhanske* med ekstra beskyttelse for tommelen til bruk ved liking* av seil

Limejuicer - (Eng.) Betegnelse på britisk seilskute. Skyldes at det ble delt ut saft av lime, en sitrusfrukt som inneholder mye C-vitamin, for å forebygge skjørbuk*. En britisk sjømann ble følgelig kalt limey

Lin - En plante som gir lange og smidige fibre som brukes til seilduk og tauverk. Frøene gir olje til impregnering av treverk og tekstiler, og de kan spises som tilsetning i brødvarer

Line - Smekkert tau av under 33 mm førlighet*, som flaggline, loddline*

Linjedåp - Den som passerer Ekvator* for første gang må gjennomgå en dåpsseremoni for å bli godkjent av Kong Neptun* som verdig til å ferdes på alle hav. Dette kan foregå i temmelig røffe former, med besøk av Neptun selv og hans hoff, og funksjonærer som “kirurg”, “barber”, osv. Se også Hønsing

Linjefart - Fart i faste ruter i motsetning til trampfart*

Linjen - Ekvator*

Linjeskip - Orlogsskip* ble i seilskutetiden delt inn i seks klasser etter antall kanoner. De klassene som ble vurdert kraftige nok, som regel de tre øverste, lå i slaglinjen og ble kalt linjeskip

Lissing - Snøring som brukes til å feste et seil til et rundholt* eller et annet seil, se Bonett

Livbåt - Båt opphengt i daviter eller plassert på krabber* for hovedsakelig livredningsformål

Liverpoolhus, -bro - Midtskipshus, -bro, brodekk på hoveddekk som går ut i borde* på begge sider. Ble vanlig på store jern- og stålskuter på slutten av 1800-tallet. Liverpoolhuset gjør skipet atskillig tørrere* fordi det bryter det store, åpne hoveddekket* og gjør arbeidsforholdene tryggere for dekksmannskapene. Rattet ble flyttet hit og eliminerte fare for “pooping”*. Mannskapet fikk også bedre innkvarteringsforhold fordi ruffen* ble flyttet hit

Liverpool pantiles - (Eng.) “Liverpool-takstein”. Klengenavn på skipskjeks som forteller litt om kvaliteten på produktet

Livredningsbåt - Se Redningsbåt og Redningsskøyte

Lloyd´s - Sammenslutning av assurandører som har drevet sjøforsikring siden 1601. Har hovedsete i London. Lloyd´s er også et senter for maritime etterretninger og nyheter, og utgir publikasjoner om skip og shipping. Lloyd´s er dessuten et av verdens mest anerkjente klasseselskaper

Lodde, ta loddskudd - Måle dybden ved hjelp av blylodd og en loddline forsynt med merker. Loddet har en fordypning under, og har man talg i denne kan man hente opp bunnprøver og avlese bunnens beskaffenhet. Det ble brukt håndlodd* for mindre og dyplodd* for større dybder. Å ta loddskudd er en nyere metode som bokstavelig talt betyr å avfyre et skudd ned i vannet og deretter ta tiden når ekkoet treffer en mikrofon som registrerer lyden. Siden man kjenner lydens hastighet i vann er det enkelt å regne ut dybden. En forgjenger til moderne ekkolodd, som i stedet opererer med elektroniske impulser

Loffe - Å forandre kurs til lovart*

Lofotbåt - Den største av de trønderske fembøringene* som ble brukt på den lange turen til Lofoten og tilbake under fiskeriene

Logg - Fartsmåler. Den gamle typen håndlogg brukes sammen med timeglass*, logglass*. I løpet av et bestemt antall sekunder løper en del av logglina ut. Den er forsynt med knoper med en bestemt avstand, og om det løper ut seks knoper i løpet av det gitte tidsrommet i følge logglasset, tilsvarer farten seks knop*, dvs seks nautiske mil* i timen. En mer moderne type er patentloggen*, som har en giver, propell, som driver et telleverk på et viserinstrument. Instrumentet viser utseilt distanse, og er distansen 20 nautiske mil* i løpet av en vakt*, er farten fem knop

Loggbok - Skipets dagbok, journal*, der alle opplysninger og observasjoner av betydning for seilasen føres inn

Logge - 1) Når mastene heller for- eller akterover 2) Trekke mannskapet i hyra* for en eller annen forseelse 3) Gjøre fart gjennom vannet i en viss hastighet ifølge loggavlesning

Logglass - Lite timeglass* som brukes sammen med håndloggen*. Se Logg. Det renner ut på et bestemt antall sekunder, f. eks 14 eller 20. Avstanden mellom knopene* på logglina må være tilpasset logglassets periode

Loggline - Spesiell line for bruk ved fartsmåling med håndlogg*. Er plattingslått* for å unngå strekking og tvinning

Logjerrig - Å være logjerrig er å ha en tendens til ville gå opp i vinden. Motsatt av å være avfeldig*, legjerrig*

Logwood - (Eng.) Fargetre fra Det karibiske området, verdifull seilskutelast. Se Kampeshtre

Lons - Matporsjon

Lonse ut - Utporsjonere mat

Los - Fagmann med inngående kjennskap til det aktuelle farvannet som fører skip til og fra havner og langs kysten der det er losplikt

Losbåt - Tradisjonelt en hurtig, velseilende og sjøsikker båt, i Norge helst skøyte*, som seilte ut til sjøs for å sette om bord losen. Tilbake til land ble den ført av losgutten. Våre dagers losfartøyer er hurtiggående og effektive med kraftige maskiner og avansert utstyr. Se Colin Archer

Lo side - Den siden som vender mot vinden. Se Lovart og Ta luven fra

Losrekke - Lav rekke på skøyter

Loss, kaste loss - Løs, løsne tauverk som har vært satt fast og seil som har vært beslått* med seisinger*

Losse - Ta ut last Lovart - Den retning vinden kommer fra, se Lo side

Luftseil - Luftearrangement av seilduk for ventilasjon av rom under dekk. Det samme som vindseil*

Lugar - Oppholdsrom for mannskap, folkelugar*, og passasjerer. Se Kahytt, Ruff

Lugger - Liten skute rigget med luggerrigg*

Luggerrigg, luggerseil - Rigg med seil på en kort, skråttstilt rå* på én eller flere master

Lukaf - Dansk for lugar*

Luke -1) Åpning i dekk for lasting* og lossing*, også for utlufting og ned- og oppgang. 2) Lokket over en lukeåpning

Lukekarm - Oppstående karm rundt en luke

Lusepung - Båtfender av tauverk

Lusplatting - Skamfilingsmatter* av oppkuttet tauverk tredd over parallelle liner. Blir surret i riggen* for å forhindre slitasje det seilene ligger an

Luven, ta luven fra - Gå til lovart* av et annet skip og stjele vinden fra det, ta vinden ut av seilene på noen

Luvholder - Skip som krysser* godt og som kan ligge tett ved vinden. Se Bidevind

Lystre roret - Å reagere på bevegelser med roret

Løfting - Avtakbart hus i akterskotten* på åpne båter, typisk for nordlands*- og åfjordsbåter*

Lønning - Rekke utenpå et skips øverste dekk hvor det ikke er noen fast rekke

Lønningssepter - Rekkeseptere* for lønningen*

Løpe - Gjøre fart gjennom vannet

Løpende rigg, gods - Den delen av riggens tauverk som er til å hale i for å stille inn, heise og hale

Løpe opp rær og seil - På skuter med god plass på dekk kan mannskapet heise rær og seil ved å løpe eller marsjere med fallet i rundgang på dekk. Se også Marsjere opp rær og seil

Løpe på vannet - Sjøsettes

Løper - Tauet i en talje*, tau som løper gjennom en blokk*, tau som forbinder to blokker

Løpestag - Stag som fører stagseil. Se også Leider

Løsfotet seil - Sneiseil* som settes med løst underlik* uten bom*

Løy vind - Svak, doven vind

Løye - Minske, om vind

Løyene blir lenger enn bøyene - Uttrykk for at været blir bedre, vinden løyer* stadig mer og vindbygene* blir færre

Løyert - Øye dannet av en klåder* innspleiset* i et lik for bendsling* av seil, jernring som glir opp og ned et stag* hvor et seils staglik* gjøres fast

Løygang, løybom - Bøyle eller stang over dekk til å sette skjøtet* i for at det skal kunne skifte seg over av seg selv ved stagvending*. Det samme som levang*

Låre - Senke ved å fire på tuet, taljen*, fallet* osv

Låring - Den avrundete overgangen mellom skutesiden og akterenden

Låringssjø, -vind - Sjø, vind, som kommer på skrå aktenfra, over låringen*

Lås - Ett lås er den lengden kjetting* leveres i, dvs 15 favner*, 27,5 meter. Sammenføyes med en sjakkel* som males hvit for å markere hvor mye kjetting som er ute