V - Som lydsignal ( . . . _ ), uttales i radio som “Victor”. Signalet V betyr “Jeg behøver assistanse”

Vaier, wire - Ståltau, tau slått* av ståltråder

Vake - Ligge lett, duppe i sjøen

Vaker - Vindfløy*, vimpel

Vakt - 1) Arbeidsperiode på fire timer. Døgnet om bord er tradisjonelt inndelt slik: kl. 24 - 04 hundevakta, kl. 04 - 08 dagvakta, kl. 08 - 12 formiddagvakta, kl. 12 - 16 kjelltørn (første ettermiddagsvakt), kl. 16 - 20 plattfoten (andre ettermiddagsvakt), kl. 20 - 24 førstevakta. Ettermiddagsvakta kan også organiseres annerledes for å skape variasjon slik at mannskapet slipper å ha samme vakt hele tiden. Se også Glass. 2) Mannskapsstyrke. I seilskutetiden var mannskapet fordelt på to vakter, styrbords* og babords*. I dag er styrken delt i tre vakter, hver med åtte timers dag fordelt på to firetimers økter. I spesielle tilfeller fravikes dette, som ved “Alle mann på dekk” 3) Ha vakt er å være på arbeid

Vakthavende offiser - Den styrmannen* som har vakttjeneste og leder den mannskapsstyrken som har vakt

Vaktskifte - Når den ene vakten* avløser den andre

Val - Kyst eller landstrekning. Se også Legerval

Vannfat - Fat* av eik som i seilskutetiden ble brukt til oppbevaring av ferskvann til matlaging og drikke. Se også Vannkasse

Vanngang - Det sted på skutesiden vannet når opp til. Betegner også skutesiden mellom øverste og nederste lastelinje. Se Beltet

Vannkasse - Jerntank til oppbevaring av ferskvann. Se også Vannfat

Vannlinje - Linjer skipet synker ned til i vannet etter som det er mer eller mindre lastet, til øverste vannlinje når det er fullastet og nederste når det er lett lastet eller i ballast*. Se Beltet, Lastelinje, Vanngang

Vant - Stående rigg* som støtter master* og stenger* sideveis

Vantskrue - 1) Strekkfisk, riggskrue* for tilsetting* av stående rigg* 2) Redskap som brukes ved vaierarbeider

Vantslått tau - Tau slått* med fire kordeler* og kalv* i midten. Brukes til stående rigg*

Varegods - Reserveutstyr

Varp - Tau til å varpe* med

Varpanker - Se Varpe

Varpe - Forhale* et skip ved å hale det etter varpankere som ros ut og slippes der det er ønskelig

Varpebøye - Forankret bøye som varp* fastgjøres i ved varping*

Varpegods - Tauverk som brukes ved varping*

Vast! - Ordre om å vente, holde an*

Vaterbord - En langskipsløpende planke som ligger an mot dollbordet* og spantene* . I vaterbordet anbringes spygattene*

Vaterstag - Tau, vaier, kjetting eller stang av jern/stål som støtter baugspryd* og klyverbom* underfra

Veger - Tykk kledningsplanke på innsiden av skroget*

Vende for vinden - Kuvende*

Vende ved vinden - Stagvende*

Veng - Sitteplass, oppbygning, kahytt*, oppholdsrom akterut i en båt, vengbåt. Typisk i skyssbåter

Vengbåt - Båt med veng*, som regel skyssbåt

Ventil - Rundt vindu, koøye*, i skuteside og overbygg

Ventilator - Lufteventil, lufterør, for ventilasjon i dekkshus og rom under dekk. Se også Svanehals

Verft - Skipsverft*

Vestavindsbeltet - Farvannet på de høye sørlige breddegrader der det blåser konstante sterke vestavinder. Se Running the easting down

Vevlinger - Stigetrinn i vantet*, utført av tjæret tau eller lister av tre, jern eller stål

Viking - Kriger, sjømann, sjørøver, håndverker, oppdagelsesreisende, handelsmann mv, som med skipet som hovedredskap fór vide omkring i årene fra ca 800 - 1050. Spredte frykt, beundring og kultur nær og fjern. Å fare, og å ligge i viking var å utøve disse aktivitetene. En viking er visstnok opprinnelig en person som kom fra Viken, dvs området omkring Oslofjorden

Vikingskip - Vikingtidens legendariske skute, som forekom(mer) i flere typer og størrelser etter bruksområdet. Vikingtidens båter og skuter er klinkbygde*, spissgattet* og råseilrigget*. De er smidige i sjøen og har fremragende fartsegenskaper. Langskip og drake er krigsskipene, lange, slanke og hurtige, dessuten forholdsvis lettrodde. Knarren er kaupskipet, handelsfartøyet, fyldigere og dermed med bedre sjøegenskaper og større lasteevne . Med vikingtidens farkoster nådde byggingen av slike fartøyer et nivå som aldri er blitt overtruffet. Våre dagers klinkbygde båter er direkte etterkommere av disse. Se også Nordlandsbåter og Trønderbåter

Villig - Rask, hurtig, lett

Vindfløy - Bevegelig fane som viser vindretningen. Se Vaker

Vindkantring - Skifte i vindretningen

Vindmøllepumpe - Se Det norske våpen

Vindrett - Ligge med baugen mot vindøyet*

Vindmann, vindseil - Seilduksanordning for lufting av rommene under dekk. Det samme som luftseil*

Vindsiden - Lovart*

Vindstyrke - Vindstyrken måles tradisjonelt etter Beauforts* skala som er inndelt fra 0 - 12 på denne måten:
0 - Stille - 0-0,3 meter i sekundet
1 - Flau vind - 0,4-1,5 m/s, 2 knop
2 - Svak vind - 1,6-3,3 m/s, 5 knop
3 - Lett bris - 3,4-5,4 m/s, 9 knop
4 - Laber bris - 5,5-7,9 m/s, 13 knop
5 - Frisk bris - 8,0-10,7 m/s, 19 knop
6 - Liten kuling - 10,8-13,8 m/s, 24 knop
7 - Stiv kuling - 13,9-17,1 m/s, 32 knop
8 - Sterk kuling - 17,2-20,7 m/s, 38 knop
9 - Liten storm - 20,8-24,4 m/s, 46 knop
10 - Full storm - 24,5-28,4 m/s, 52 knop
11 - Sterk storm - 28,5-33,5 m/s, 62 knop
12 - Orkan - over 33,5 m/s, over 69 knop

Vindøyet - I vindretningen

Viseadmiral - Fører den forreste eskadren*. Se Admiral

Visning - Den retningen et tau føres

Vorme - Et ledd i prosessen med å kle* tau, å fylle garn* i fautene* mellom kordelene i et tau for å jevne det ut. Se også Smerte

Vrak - Skip som er totalforlist* og som er synkeferdig eller i ferd med å brytes ned av vær og vind

Vrikke - Drive fram en plattgattet* småbåt med en åre som legges i en utskjæring i hekken og beveges vridende fra side til side

Vule - Surre sammen to ting. Se Laske

Vuling - En surring av tau eller kjetting som baugsprydet* festes til skjegget* med

Værhane - Se Vindfløy

Værk - Drev*

Vått skip - Et skip som som har lett for å ta vann inn over dekk sies å være vått. Det kan skyldes for tung last, feil trim* eller for skarpe linjer i skroget og liten bæreevne*. Se også Tørt skip