Stella, ex Olona, ex S. Celeste i utenlandsk havn. Et vakkert skip var hun. Hun har doble bramseil på fokke- og stormasten og enkelt bramseil på kryssmasten over doble mersseil.

Men været økte på, og på ettermiddagen 4. november 1920 braste Stella med 6 knops fart inn på skjærene ved Lyngvær. Hun ble stående fast hele natten, og om morgenen 5. november begynte hun å ta inn mye vann. Mannskapet gikk fra borde, og ble kort tid etter tatt om bord i bergingsbåten Parat. Stella sank dagen etter og ble liggende på fra 5 til 13 meters dyp.



 Det var orkanaktig vind og meget tung sjø da Stella gikk på grunn og sank. Hun hadde los om bord, men mot den norske værmakten var alle hjelpeløse. Alle mann ble reddet takket være bergingsbåten Parat. 



 Seilfillene viser at hun gikk for stormseil, bare stumpene, undre mersseil, da hun gikk på grunn. Etter havariet ble vraket kjøpt av dykker Johnsen på Innlandet. Han fikk berget og solgt kullasten og det som var brukbart av utstyr fra vraket. Riggen og ankeret ble kjøpt av Herman Westad og brakt i land på Lossiusbrygga. Ankeret ble i lang tid brukt som moring for fortøyningsbøyer på havna.

I sjøforklaringen etter forliset heter det: ”Vinden vedvarende orkanagtig med et voldsomt oprørt hav”. I dag ligger vraket av Stella med medtatt akterskip og midtskip. Baugseksjonen er best bevart, og mange vrakrester kan fortsatt ses i det grunne vannet. Stella er et godt dykkemål når det er rolig vær og sjø, noe som ikke forekommer ofte i dette farvannet.



 Dykking på vrak langs norskekysten er gjerne utfordrende, ikke minst i farvannet der Stella ligger.

Ankervinsjen er rimelig godt bevart, ikke minst med tanke på omstendighetene. Hun ligger på grunt vann, og sjøgangen arbeider hele tiden på vraket.

KAPTEINENS DATTER - ANKERET BLE BERGET

Datteren til kapteinen på den havarerte fullriggeren, Gerd Brennevand, 84 år gammel, henvendte seg til Kristiansund kommune i 2013. Spørsmålet var om det er ankeret etter Stella som er plassert i Kaibakken. Hun opplyste at det var hennes far, Knud Andreas Knudsen, som førte fullriggeren da den gikk på grunn ved Lyngvær 4. november 1920.



 Ankeret er plassert utenfor Kristiansund havnevesens bygning. Det er en passende plassering. Hun tok kontakt med kommunen fordi hun hadde hørt av en bekjent at det er ankeret etter nettopp Stella som ligger på kaia. Nå ville hun ha dette bekreftet eller avkreftet. Hun og kapteinens to barnebarn ville gjerne ha sikkerhet i denne saken, skrev hun.

Dette fikk hun bekreftet, det var virkelig ankeret fra farens skute. Det var havnefogd Per Loennechen som i sin tid fikk idéen om å plasserer ankeret på land. Parksjef Kristoffersen ble kontaktet, og dermed ble ankeret til en maritim dekorasjon på fortauet i Kaibakken. Nederst i Kaibakken i Kristiansund, ved det såkalte Ellingsen-hjørnet foran inngangen til Havnevesenets bygg. kan vi derfor i dag se stokkankeret fra Stella, der det har ligget siden våren 1973.



 Kilpurney var søsterskipet til Stella, og bygget ved samme verft, A. Macmillan & Sons Ltd i 1902. Hun ble sesnket av den tyske u-båten U-84, Kapitän Walter Röhr, i 1917, underveis fra Cardiff til Sør-Afrika med en last av kull, koks og kalkstein. Alle mann ble berget.

OM KAPTEIN KNUDSEN

Knud Andreas Knudsen var født 29. mai 1887. Han fikk sitt styrmannssertifikat for seilskip 18. juli 1910 og skipsførersertifikatet 10. januar 1914.



Knudsen tiltrådte som fører av Stella 1. mai 1919. Han var 33 år da forliset skjedde, og fikk et langt liv ifølge datteren Gerd. Han levde til han var 93 år gammel. 



 Verftet Macmillan & Son, Dumbarton, på vestkysten av Skottland hvor Stella under navnet S. Celeste ble sjøsatt sammen med søsterskipet Kilpurney i 1902. Verftet eksisterte fra 1875 til 1963. Under siste verdenskrig ble verftsområdene utsatt for massiv bombing av tyskerne.

Stålfullrigger STELLA, WKFG

Bygd som S. Celeste av Archibald Macmillan & Son Ltd., Dumbarton, Skottland (bnr. 388) Tonnasje og mål: 1943 brt, 1818 nrt, 3100 dwt, l. 81,6 x br. 12,3 x d. 8,1 m

1902: Desember: Levert til P. Samengo (F. S. Ciampo & Figli), Castellamare di Stabia, Italia
1904: Solgt til P. Samengo, samme sted 1910: Registreringshavn overført til Napoli
1912: 21.03.: Solgt til Rhederei-Aktien-Gesellschaft von 1896, Hamburg. Omdøpt til Olona
1914: 24.08.: Oppbrakt i Nordatlanteren av den britiske krysseren HMS Prince George
1914: Overtatt av Admiralitetet som fiendtlig eiendom
1915: Mars: Solgt av priseretten til A/S Excelsior (Sven O. Stray & Co.), Kristiansand. Omdøpt til Stella i pakt med rederiets navneskikk. Strays skuter skulle nemlig helst ha navn som begynte med S. Hun overlevde 1. verdenskrig i likhet med 18 andre seilskuter i S. O. Strays rederi
1920: 4. - 6.11.: Grunnstøtte og sank ved Lyngvær ved Grip på reise fra Newport News til Göteborg

Kilder:
Tidens Krav, Kristiansund, 11.02.2013
Malmsteinregisteret, Norsk maritimt museum

Internettkilder:
http://www.skipet.no/skip/skipsforlis
https://brunsvika.net/nyhetsarkiv.../14931-kaseri-om-qstellaq-forliset‎
www.tk.no/nyheter/article6493128.ece‎
http://www.skipet.no/skip/skipsforlis